Font

Elvia skal være
en pådriver for elektrifisering

Vi får flere elektriske apparater hjemme, og antallet elbiler øker. Kollektivtrafikken og næringstransporten elektrifiseres, og byggeplasser blir utslippsfrie med elektriske anleggsmaskiner. Ny, grønn næringsvirksomhet trenger mye strøm. Og eksisterende industri skal bli utslippsfrie ved hjelp av overgangen til elektrisitet.

-Vi må finne løsninger og virkemidler som gjør at våre kunder kan kutte klimautslipp ved å ta aktive grep i elektrifiseringen. Løsningene må vi finne sammen med kundene, Statnett, myndighetene og politikerne fordi vi er helt avhengige av hverandre, sier Elvias administrerende direktør Anne Sagstuen Nysæther.

Strømnett til 2 millioner mennesker

De fleste slipper å tenke på strømnettet i det daglige, men i Elvia tenker vi knapt på annet. Det er vårt ansvar å sørge for at strømnettet fungerer for nærmere to millioner mennesker på det sentrale østlandsområdet, og det er ikke bra nok at det fungerer mesteparten av tiden.

Vi ser at en storstilt elektrifisering krever omfattende grep fra oss i bransjen, myndigheter og politikerne.

Facial expression, Smile, Cheek, Eyebrow, Jaw, Sleeve, Gesture, Happy

Elektrifiseringen trenger kraftfulle tiltak

For å få til elektrifiseringen trengs både raskere bygging av strømnett, bedre utnyttelse av dagens strømnett, satsing på ENØK og smarte løsninger og mer strømproduksjon.

I Elvia ser vi at både husholdninger og næringsliv er sterkt motivert til å kutte strømregningen og å bidra til det grønne skiftet på de måter de kan, enten det er gjennom endrede vaner eller investering i ny teknologi.

Nødvendig energieffektivisering (ENØK)

ENØK er en nøkkel for elektrifiseringen av samfunnet, men har vært dyrt og komplisert frem til nå. Det handler om grep for å spare strøm, samtidig som effektutfordringen ivaretas.

For mens dagens kunder er passive konsumenter, vil morgendagens kunder være aktive prosumenter – med lavere strømregninger og kontroll på eget forbruk.

Men det er ikke nok å spare strøm – vi må også lagre strøm i større grad. Det vil bidra til forsyningssikkerheten og begrense kostbar nettutbygging. Det kan gjøres gjennom batterier, varmtvannstanker og elbilbatterier. Teknologi må på en smart måte tilrettelegge for lagring eller styring av strømbruken. Det gjør strømnettet mer effektivt og fleksibelt – og gir kundene en lavere strømregning.

Noen behov for mer nettkapasitet kan løses ved å optimalisere dagens nett og ta i bruk energisparende løsninger.

Smarte varmtvannsberedere gir besparelser for alle

Elvia og OSO har de siste par årene samarbeidet tett om å utvikle løsninger som kan bidra både til lavere strømregninger for kundene og bedre utnyttelse av strømnettet.

- Vår erfaring fra prosjektet er at en gjennomsnittlig familie i Norge kan spare rundt 2500 kroner i året på å installere en nyutviklet varmtvannsbereder som varmer vannet når strømprisen er lavest. I tillegg vil kunden spare nettleie, siden nettet utnyttes mer effektivt og behovet for forsterking av nettet reduseres, forteller Elvia-sjefen.

Flash photography, Comfort

« Det er vårt ansvar å sørge for at strømnettet fungerer for nærmere to millioner mennesker på det sentrale østlandsområdet »

People in nature, Natural environment, Solar panel, Sky, Smile, Cloud, Flower, Plant, Tree

Vi ser en formidabel økning i interessen fra kunder som ønsker å produsere sin egen kraft med solcellepaneler på taket.

Når strøm produsert fra lokale solcelleanlegg mates inn på nettet, belastes nettet på måter det ikke er bygget for når folk vil sende kraften solcelleanleggene deres produserer tilbake til nettet. Vi ser også at solkraft kan gå til spille, fordi de som produserer den ikke har noe sted å gjøre av den inntil de trenger den selv.

-Vi trenger felles anbefalinger, incentiver og systemer som sikrer at kundenes produksjon kan samspille med strømnettet på en måte som både ivaretar nytten av lokalprodusert strøm og samtidig ikke øker nettkostnadene for alle mer enn nødvendig, sier Nysæther.

Elvia vil samarbeide med myndigheter, solbransjen og kundene for å sammen finne gode løsninger.

Stor interesse for solkraft

Om strømnettet ikke fungerer døgnet rundt, hver dag, hele året, kan det få dramatiske konsekvenser for både folk og næringsliv som ikke får den strømmen de trenger for å holde seg varme og produsere varene de lever av å selge.

Eidsiva Bioenergi fortsetter å vokse

- Anleggene passer inn i den allerede eksisterende porteføljen vår, og kjøpet er helt i tråd med vår strategi. Vi ønsker å skape lokal aktivitet og bidra til flere næringsetableringer og sysselsetting der vi er, samtidig som vi skal være en del av en fremtidig løsning, sier Storvik.

Tidligere i 2022 kuttet Eidsiva Bioenergi prisen på fjernvarme for å levere et konkurransedyktig produkt i et strømmarked med høye priser, etablerte gode pakker for konvertering fra oppvarming med strøm til oppvarming med fjernvarme, og jobbet med å utvikle porteføljen.

-Knapphet på energi, høye strømpriser og større klimabevissthet gir gode vekstvilkår for fjernvarme så lenge prisen på produktet vårt er konkurransedyktig, sier hun.

Det er dessuten et stort potensial i eksisterende bygningsmasse som ikke har vannbårne systemer i dag, og her har Eidsiva Bioenergi startet en målrettet satsing på konvertering av bygg. Støtteordninger og prisregulering som legger til rette for nytenkning og innovasjon er en viktig forutsetning for å satse videre på slike og lignende tiltak.

Energi har blitt en knapphetsressurs, og Energikommisjonens rapport som nettopp ble lansert tydeliggjør fjernvarmens rolle i fremtidens energisystem. Kommisjonen ser et behov for å øke fjernvarmeuttaket med opptil 4 TWh innen 2030.

Fortsatt bruker 80% av Norges husstander strøm som sin primære oppvarmingskilde – et stort tall sammenlignet med resten av Europa. Derfor er strømforbruket høyt i de mørkeste, kaldeste timene på året, og disse timene er dimensjonerende for det norske kraftnettet.

-Ved å bruke fjernvarme som oppvarming i stedet for strøm, kan man avlaste strømnettet nettopp i de mørkeste, kaldeste timene på året når behovet er størst og strømmen dyrest, og dermed gi sparte investeringer i strømnettet etter hvert som energibehovet går opp. Dette gir billigere nettleie og
billigere strøm. Et godt utbygd fjernvarmesystem
kommer hele samfunnet til gode, utdyper Storvik.

Vekst innen fjernvarme i Innlandet er et viktig bidrag til det grønne skiftet og elektrifisering i praksis, sier Eidsiva Bioenergi-direktør Marit Storvik som på tampen 2022 fikk inn fem nye fjernvarmeanlegg i folden etter en større transaksjon med Opplandske Bioenergi.

Facial expression, Nose, Smile, Cheek, Lip, Eyebrow, Eyelash, Jaw, Makeover, Iris

Store ambisjoner

Eidsiva Bioenergi og Glommen Mjøsen kjøpte i 2022 også Oplandske Bioenergi sitt biokullanlegg på Rudshøgda. Dette produserer ca. 400 tonn biokull per år, og ambisjonen er en betydelig økning i produksjon og salg av biokull basert på skogressurser i Innlandet. Målet er industrialisering og vekst som vil gi store ringvirkninger i regionen.

- Med anlegget på Rudshøgda har vi et forsprang på andre aktører, og dette må vi utnytte. Det er mange som nå ser potensialet i biokull og ønsker å satse, og da må vi tørre å bruke frontposisjonen vår til å sette Innlandet skikkelig på kartet, sier Marit Storvik.

Siden 2008 har Eidsiva Bioenergi prosjektert, bygget ut og produsert fornybare bioenergianlegg. I dag drifter selskapet 15 hel- og deleide bioenergianlegg i Innlandet og i Viken, pluss et biokullanlegg sammen med Glommen Mjøsen. Dette gjør Eidsiva Bioenergi til Norges største leverandør av fjernvarme basert på bioressurser, og Norges tredje største fjernvarmeleverandør.

Eidsiva Bioenergi har kontroll på hele verdikjeden fra kjøp av råstoff til leveranse til kunden, og leverte 454 GWh i 2022. Fjernvarmen som produseres har erstattet store mengder fossil oppvarming, og bidrar til å avlaste strømnettet, elektrifisere Norge og redusere CO2-avtrykket.

Klimavennlig energi

– Klimavennlig og lokal energi har vist seg å være både god forretning og et effektivt klimatiltak. Vi som jobber i Eidsiva Bioenergi har et sterkt eierskap til samfunnsoppdraget vårt og er stolte over å kunne levere energi til industri, borettslag og privatkunder. Varmeenergien vi lager fraktes til våre kunder gjennom rør i bakken. Energien er kortreist, klimavennlig og skaper gode lokale arbeidsplasser, sier Storvik.

Fjernvarme er regulerbar kraft som produserer etter behov - ikke etter vær og vind. Dermed gir den god forsyningssikkerhet og stabil avlastning av nettet. Fjernvarmen har dessuten en naturlig utstrekning rundt byer og tettsteder, og infrastrukturen ligger begravd i bakken. Fjernvarme utgjør ingen trussel for naturinngrep eller artsmangfold der den er plassert.

Road surface, Sky, Property, Asphalt, Tree, Door, Building

« Med anlegget på Rudshøgda har vi et forsprang på andre aktører. »

Fast bredbånd til alle

-Det er et politisk mål i Norge at alle husstander skal være tilknyttet fast bredbånd innen utgangen av 2025. For Eidsiva Bredbånd betyr dette å bygge ut, selge og drifte høyhastighets bredbånd via fiber i hovedsak til privat- og bedriftsmarkedet i Innlandet, sier direktør for Eidsiva Bredbånd Ola Børke.

Datatrafikk via TV, Internett og underholdning har de seneste årene eksplodert. Pandemien endret måten vi jobber på, med økt digital samhandling både privat og offentlig. Krig i Europa setter igjen samfunnsstabiliteten vår på prøve. Derfor blir sikre og robuste digitale løsninger gjennom fiber stadig viktigere.

Må unngå digitalt klasseskille

-Vi deler myndighetenes mål for fibertilknytning, for fremdeles er over 200.000 husstander uten et fibertilbud nasjonalt, og i vårt hjemfylke Innlandet er om lag 26.000 husstander fremdeles uten fiberbredbånd. Løses ikke dette får både Norge og Innlandet et digitalt klasseskille. Dette betyr i praksis at alle i Norge om få år bør være direkte tilknyttet det digitale fiberstamnettet i Norge, sier Børke.

Et godt utbygget fibernettverk gjør det mulig å tilby et
fremtidsrettet digitalt tilbud inkludert mobile
bredbåndsløsninger som 5G.

Etterspørselen etter høyhastighets bredbånd i Innlandet vedvarer. Ved utgangen av 2022 var om lag 26.000 husholdninger fremdeles uten fiberbredbånd. Dette vil Eidsiva Bredbånd gjøre noe med.

Bygge ut med uforminsket kraft

-5G-teknologien forutsetter imidlertid basestasjoner med fibertilknytning som må plasseres tettere enn dagens 4G-master for å levere tilsvarende rekkevidde. I praksis betyr dette at utbyggingen av fiber må fortsette med uforminsket kraft. Dette vil sikre nok kapasitet til basestasjoner, og avlaste nettet etter hvert som datamengdene øker, sier Børke.

Eidsiva Bredbånd eies av ni regionale energiselskap, hvor Eidsiva Energi AS er største aksjonær med 90,1 prosent eierandel. Selskapet har samarbeidsavtale med ni netteiere for utbygging og fremføring av infrastruktur for fibernett. Den største av disse er Eidsiva Fiberinvest AS som eies 100 prosent av Eidsiva Energi AS, og som inngår i virksomhetsområdet Bredbånd.

Kundeveksten fortsetter

Eidsiva Bredbånd hadde en netto kundevekst på 2.000 fiberkunder i 2022, hvilket medførte at selskapet ved utgangen av 2022 hadde totalt 88.000 kunder, herav 80.000 fiberkunder.

High-visibility clothing, Hard hat, Plant, Helmet, Sky, Workwear, Tree, Tradesman, Asphalt
Coastal and oceanic landforms, Natural landscape, Cloud, Sky, Water, Plant, Highland, Tree, Sunlight

« Fremdeles er over 200 000 husstander uten et fibertilbud nasjonalt, »

-Innenfor privatmarkedet har partneravtalen med Altibox, inngått i 2018, bidratt til å styrke Eidsiva Bredbånd som leverandør av fiberbaserte tjenester. Innenfor bedriftsmarkedet er de langsiktige strategiske målene ny lønnsom vekst innenfor områder som Internet of Things (IoT), cybersikkerhet, bygging og drift av datasentre og organisk/uorganisk markedsposisjonering, sier Børke.